Grønn lykke

Den øverste boksen var jeg så heldig å finne innerst på mørkloftet. Man kan si mye positivt om min svigermor, men hun verdsetter ikke gammelt og sjarmerende, så denne hadde hun donert til mannen når han flyttet ut. Til min store glede, kan man vel trygt si.

Den grønne fine boksen med epler fant jeg hjemløs og ensom på Fretex. For en flaks! I tillegg til grønne bokser må mannen holde ut med alt det andre jeg drar i hus. Som grønne dessertskåler!

Til dessert bruker vi vanligvis mine hardt oppsamlede kirsebærskåler, men når jeg så dette knallgrønne settet kunne jeg ikke motstå det.  Nå skal vi spise dessert hver dag!

Skattejakt

Jeg er glad i å dra på skattejakt, tråle bruktbutikker for små skatter (og gjerne dra de med hjem). Denne gangen var det en flott genser i Setesdalsmønster til elste sønnen.



Den eneste jeg angrer på er at jeg ikke kjøpte den grå koften i samme mønster og størrelse som hang på nabohengeren. Når jeg kom tilbake var den borte. Vi får bare håpe den fant et godt hjem. 

Husmortilbehør

Siden alle andre skulle strikke slike fancy kopptuer så måtte jo jeg og. Man kan da ikke være dårligere!




Oppskrift:
Legg opp 45 masker med bomullsgarn på pinne nr 4.
Strikk *3 rett og 1 vrang* Gjenta ** ut pinnen - avslutt med 1 rett. Snu og strikk likt på andre siden.
Gjenta til du er lei (eller synes kopptua er lang nok).

Glade Gudrun Høne

Glade Gudrun Høne er av den sorten som liker en god vin. Gjerne av typen papp.




Hun hadde dessverre en litt trang fødsel (og for ikke å glemme lang). Desember 2011 ble egget lagt, eller kroppen strikket (altettersom), mens hekken og kammen kom i desember 2012.

Nå lever hun livets glade dager langt der oppe i nord, vi får bare krysse fingrene for at all vinen ikke fører henne på ville veier.

I hvertfall ikke!

Og det er helt sikkert og det! Sa jeg.




Men så ombestemte jeg meg, så nå blir det Dorthe likevel. I mini alpakka og silk kid mohair fra Sandnes.

Om jeg ikke går lei halvveis, slik som mannen påstår. Pøh! Jeg går da aldri lei!

Magic loop

Det er helt genialt å strikke sokker med mønster på 80 cm rundpinne. Hvorfor har jeg ikke kommet på det før?





Lilla Marius-sokker, også denne gangen i par. Jeg begynner å bli flink!

Marius på fot

Sokker er gøy! Spesielt den første.




Denne gangen var jeg flink, jeg strikket faktisk to. Sokker gjør seg godt i par.

Morosett fra Pickles

Denne genseren er et tegn på at jeg aldri gir opp. I hvertfall ikke alltid. 

Moresett genser fra Pickles strikket i deilig Pickles Extra Fine Merino. Strørrelse 3-4 år. Trodde jeg..

Første forsøk ble ganske bra. Finfin genser, men er den ikke litt liten? Veldig smal kanskje?

Etter å ha målt strikkefastheten innså jeg at jeg hadde bommet. Jeg strikker ikke likt som Pickles-damene, jeg strikker MYE strammere. En megen slank modell ble til finfine garnnøster igjen.

Men man gir ikke opp, så straks på et blunk var det blitt en genser. Nesten i hvertfall, for før jeg viste ordet av det var det tomt for garn. Også inne på nettbutikken til Pickles, men de fine damene viste råd og fant et nøste på lageret. Lykken sto i taket og vips - helt uten noen problemer - var genseren ferdig. 

Kragejakke fra Nøstebarn

Siden nyttårsforsettet gikk slik alle nyttårsforsett går så kan man jo ha en liten oppsummering i det minste.


Kragejakke fra Nøstebarn i dobbel 2-tråds nøstebarnull. Ribbekanten nede er strikket i strørrelse 1 år, mens resten av jakken i 2 år. Sånn kan det gå når man leser oppskrifter uten briller og i ettertid nekter å rekke opp.

(Kjempebra bilde tatt med mobiltelefon i dårlig lys) 

En veldig deilig jakke som minsten raskt vokste ut i fra. Er ikke det typisk? Merk: Neste jakke skal strikkes etter størrelse på barnet og ikke antall fyllte år.